Afrika - og våre ugjerninger

Interessert i Afrika? Da er Tore Linne Eriksens bok «Afrika. Fra de første mennesker til i dag» (2019) en rikholdig kilde til kunnskap. Og til refleksjon. Velskrevet og pedagogisk. Kart som gir oversikt. Små ramme-historier som fyller ut hovedbildet med konkrete hendelser.

         For mange nordmenn vil Afrika være knyttet til misjon og utviklingshjelp. Men for de større europeisk land er Afrika uløselig knyttet til koloniveldet og imperiebygging. Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Tyskland, Italia tok seg til rette og regelrett plyndret landområdene de tok. Kommersielle handelshus fikk enerett på handel med råvarene. Lite om noe av verdiskapningen eksporten ga, ble igjen i kolonien. Rikdommene havnet i Europa.

         Etiopia er det eneste landet som aldri ble kolonialisert. Italienerne forsøkte, men møtte sine overmenn.

         Slavehandelen er selvsagt den største skampletten. Millioner ble hentet over Atlanteren. Her deltok norske skip. Men også internt i Afrika var slavehandelen omfattende.

De afrikanske kolonien ble tappet for mer enn mennesker. Afrika var og er rikt på mange naturressurser. Europeerne visse å ta for seg. Handelshus sto for utvinning og eksport, i gruver og på plantasjene ofte med slaver. Mineraler, kaffe, te, sisal ble viktige brikker i byggingen av europeisk industrialisering og økonomisk velstand.

         Da kolonitiden møtte sin endetid etter andre verdenskrig, på femti- og sekstitallet, ble europeernes berikelse en farlig modell for selvstyrets myndigheter. De som hadde makt, beriket seg. Slik vi hadde gjort. Det tar tid å rotfeste demokrati. I Norge brukte vi 70 år på å ta makten fra Kongen og legge den i Stortinget og 100 år på å gi stemmerett til alle.

          Men mye går nå bedre i flere afrikanske land. Det er grunn til optimisme. Gradvis bringes flere land inn i den globale økonomien. Større andel av verdiskapningen blir igjen i landene. Afrikanske land finner nye markeder og partnere enn i Europa. Blant andre, Kina. Det siste uroer mange. Kineserne bygger jernbane, havner, kjøper landområder og investerer i industri.

         Økonomisk integrering og samhandel gir innflytelse. Men gitt vår europeiske fortid i Afrika, gjør at jeg tenker: Kineserne betaler i hvert fall for seg.

Tore Linne Eriksen:

Afrika. Fra de første mennesker til i dag. Cappelen Dam

innlegget her er skrevet av Svein Roald Hansen