Ett år utenfor – hvordan er det gått?
Ett år utenfor EU, hvordan er det gått med britene? Har de tatt kontroll over grensene, erstattet EUs byråkratiske regler med sine egne, løsere, har eksporten økt og den økonomiske veksten blomstret? The Guardian har gjort en interessant oppsummering. (25.12.21)
Regjeringens eget Office for Budget Responsibility har anslått at Storbritannias bruttonasjonalprodukt vil bli 4% lavere over tid på grunn av brexit, mens koronapandemien vil gi en svekkelse på 1,5%. Når det gjelder handel, var vareeksporten 14% lavere i tredje kvartal i år enn før brexitt. Det er nedgang både i eksporten til EU-land og land utenfor EU. Eksporten av mat og drikke er sunket med 16% de første tre kvartalene i år. Småbedrifter klager også at eksporten til EU har gitt nye kostnader og mye papirarbeid.
Det er selvsagt vanskelig å vurdere hva som skyldes brexit og hva som skyldes pandemien, men det er bred enighet blant økonomer at virkningen av brexit i et lengere perspektiv gir en langt større negativ effekt enn pandemien.
Det som er uomtvistelig er at brexit er årsak til mangel på arbeidskraft i mange sektor fordi arbeidsinnvandrere fra EU-landene i stor grad er reist hjem. Fiskerne føler seg sviktet, de fikk ikke så mange nye kvoter å fiske på. Bøndene er usikre på om de nasjonale subsidiene og tilskuddene blir like gode som de har fått innenfor EUs landbruksregime.
Brexit skulle frigjøre Storbritannia fra EUs veksthemmende standarder og regelverk og erstatte den med britiske og bedre. Forskeren Joël Reland i Changing Europe har analysert hvordan disse mulighetene er utnyttet. På mange områder er lite skjedd og regjeringen synes å mangle en plan for dette. Han mener også at næringslivet er lite interessert i å erstatte et EU-standardmerke med et UK-merke. Det vil være ikke være verdt kostnadene.
Har de tatt kontroll over grensene? Asylsøkerne fortsetter å risikere livet i små gummibåter fra Frankrike til Storbritannia, og tragediene er mange. Det asylsøkerne sier er at Storbritannia er blitt et mer attraktivt mål for dem nå, fordi de er ute av EU og EUs felles asyl og flyktningpolitikk. Oppgaven er med andre ord blitt større.
Direktør Charles Grant i Center for Europeans Reform sier at ironisk nok, er det der britene har holdt seg nær EU, at de har lykkes best. Han viser til at de lykkes i å erstatte de handelsavtalene EU hadde med sine egne og identiske. Det gjelder Japan, Canada, Sveits, Tyrkia og Kora. De har altså lykkes i å behold de handelspolitiske fordelene de hadde gjennom EU med disse landene. Den eneste nye handelsavtalen de har lykkes å inngå så langt, er med Australia (som EU ikke har avtale med).
Vel, ett år er ikke lang tid. Og fortsatt gjenstår å bli enige med EU om avtalen som gjelder Nord-Irland. Men inntrykket av at løftene som ble gitt om hva brexit ville skape av muligheter ikke manifesterer seg. I den siste meningsmålingen mener 60% at brexit har gått enten dårlig eller verre enn forventet. Og 42% som stemte ut i 2016, har et negativt syn på hvordan det er gått så langt.
Svein Roald Hansen
Tidligere stortingsrepresentant (Ap) og leder
av EFTA-parlamentarikerkomiteen