Frankrikes unge roper – bør Norge lytte?

I Frankrike har tusenvis av unge skoleelever og studenter de siste ukene tatt til gatene for å demonstrere for bedre forhold på utdanningsinstitusjonene. Det har utviklet seg til store, intense og voldelige protester, med helt andre grupper enn studenter i spissen.  

Uroen har nå spredd seg og ungdommen er forbanna. Ungdommen vil forandre systemet.

De siste årene har vi sett et mønster der unge i flere land samler seg og demonstrerer for politisk endring. Studenter og andre unge i blant annet Georgia, Serbia, Peru, Filippinene og Kenya har samlet seg og mobilisert for politisk endring i et system de opplever at svikter dem. 

Den voldelige og ekstreme utviklingen i protestene i Frankrike har flyttet fokuset bort fra det som var utgangspunktet; at elevene og studentene sier tydelig ifra om at de er misfornøyde med systemet.  

Også i Norge opplever unge mindre tro på fremtiden. De siste femten årene har antallet unge mellom 15 og 25 år som bekymrer seg for fremtiden økt. Med urolighetene som har vært de siste årene er det ikke vanskelig å forstå.  Mye av utviklingen har gått i feil retning, med krig og en mer ustabil verden. Det skaper både frykt og bekymring, og konsekvenser for familiers økonomi.

Mengden av informasjon vi blir servert, har aldri vært større. Krigen og uroen ligger alltid i lomma, på pulten eller på nattbordet, og det er lett å bli motløs.  

Inntoget av kunstig intelligens fører også til store endringer i arbeidsmarkedet. Mange bransjer er i rask utvikling, og behovet for arbeidskraft og kompetanse endrer seg. Det skaper usikkerhet blant unge som skal ut i arbeidslivet nå og i årene fremover.  

Det er politikkens oppgave å sørge for at neste generasjon har tro på fremtiden. Dersom Norge skal lykkes, må unge få muligheten til å lykkes. 

Selv om ikke vi ser de samme protestene her i Norge som i Frankrike, er det all grunn til å ta unges bekymringer på alvor.  

Unge trenger en trygg oppvekst, en skole som ruster dem for fremtiden, muligheten til å kjøpe egen bolig og utsikter til en trygg økonomi og en fast jobb. Dette handler ikke bare om den enkeltes valg og muligheter, men også om hvilke politiske prioriteringer vi gjør som samfunn.

I Arbeiderpartiets «Plan for Norge» er unge den eneste gruppen som er nevnt eksplisitt. 

Trua på en trygg jobb. Når man er ferdig med utdanningen sin, skal man være trygg på at man har en jobb å gå til. Arbeid er nøkkelen til at folk kan leve frie og gode liv, med økonomisk trygghet og muligheter.  Arbeiderpartiet sitt ungdomsløft er at alle unge under 30 år skal få tilbud om arbeidserfaring, oppfølging eller utdanning. Målet er 30.000 flere unge sysselsatte innen 2030. I 2025 kom 4000 flere unge i jobb eller utdanning. Det er håp, men det krever konkrete politiske prioriteringer. Staten og næringslivet må tørre å gi ungdom uten en «perfekt» CV en sjanse.   

En skole der flere lykkes. Altfor mange elever går ut av grunnskolen med for svake grunnleggende ferdigheter. Lese- og regneferdighetene er svekket over tid, og mange mangler ferdighetene de trenger for videre utdanning og arbeidsliv. Resultatene har falt over flere år. En god skole er et av våre viktigste verktøy for å gi unge mulighetene de ber om. Situasjonen krever handling, og vi er i gang med flere tydelige grep: Vi skal skape mer konsentrasjon, gi tidligere og tettere oppfølging og stille tydeligere krav til hva elevene skal lære, blant annet gjennom mer konkrete læreplaner.

Trygghet for privatøkonomien. Økte priser på mat og bolig rammer særlig dem med dårligst råd. Studenter har ofte en trang og sårbar økonomi. Derfor har det vært viktig for Arbeiderpartiet å øke studiestøtten og sørge for at studentene sitter igjen med mer penger. Nå har vi også foreslått å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, et krav studentbevegelsen har kjempet for lenge.   

Dette er viktige prioriteringer som gjør at studenter sitter igjen med mer penger, og har bedre muligheter til både å betale for grunnleggende ting som husleie, mat og strøm og å delta i sosiale aktiviteter sammen med venner.

Boligdrømmen må bli virkelig. For mange unge er boligdrømmen blitt stadig vanskeligere å realisere. Egenkapitalkravene gjør at unge ofte er avhengige av økonomisk hjelp fra foreldrene for å komme inn på boligmarkedet. Da er det ikke nødvendigvis inntekten din eller hvor hardt du jobber som avgjør om du kan kjøpe egen bolig, men hvor mye familien din eier fra før. Slik skal det ikke være. Arbeiderpartiet mener at flest mulig skal få mulighet til å eie sitt eget hjem, og regjeringen har satt som mål å sette i gang byggingen av 130 000 nye boliger. Samtidig må vi sørge for trygge og forutsigbare leieforhold og bygge flere studentboliger og kommunale boliger.  

Det er felleskapets ansvar å gi unge de beste forutsetningene for fremtiden. En ungdomsgenerasjon som ser og opplever muligheter fremfor avmakt og begrensninger, er bra for alle.  

Lykkes unge, lykkes Norge!