Valg av trasé for ny jernbane i Østfold

Diskusjonen om utbygging av spor for intercitytog i Østfold har nå pågått i nærmere 25 år. Jernbaneverket gjennomførte et større utredningsarbeide på midten av nittitallet som konkluderte med at banen burde gå gjennom alle byene i Ytre Østfold.

original_1478638226_3690178

I den forbindelse utredet man også en linje gjennom Fredrikstadmarka til Rolvsøy. Det var mange argumenter mot en slik linje, men den viktigste og den som effektivt senket en slik løsning var elvekryssingen og den innvirkningen den fikk på stasjonsplassering. På grunn av kravene til stigningsgrad på banen og kravet til seilingshøyde på elva, ville stasjonen måtte plasseres minimum 20 meter over bakken. Alternativet med tunnel ville bety en stasjon dypt nede i jorda. Begge alternativ ble derfor bla av disse årsakene forkastet.

Da vi igjen greide å få satt jernbaneutbygging på kartet, ved iherdig arbeide fra Østfolds side, samt at vi maktet å bygge allianser til resten av Østlandet, satt Jernbaneverket igjen i gang en utredning. Samtidig med denne utredningen som dreide seg om Østfoldbyenes tilknytning til Oslo, ble det også satt i gang en høyhastighetsutredning. Denne tok for vårt vedkommende for seg en mulig rask forbindelse ut av landet, mot Gøteborg og Øresund. En slik forbindelse skulle i utgangspunktet ha svært få, om noen, stopp i Østfold. Utredningen anbefalte at man ikke gikk videre med disse planene.

Man sto dermed igjen med intercityutredningen som både vurderte den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet, hvordan man skulle få etablert en kapasitetssterk bane som hadde plass til langt flere persontog samt godstog og hvor banen skulle gå for at den skulle kunne frakte flest mulig passasjerer. Her så man selvfølgelig mest på trafikken mellom Østfoldbyene og Oslo, men også internt i fylket.

I denne utredningen falt alternativet med en linje utenom byene med stasjon på Rolvsøy ut også av andre årsaker enn problemer med stasjonsplassering. En slik stasjon ville gi færre reisende, det ville bli lenger reisetid for svært mange. Kommunikasjonen internt i fylket ville bli dårligere, den ville legge beslag på mer jord og økonomien i prosjektet ville bli betydelig dårligere.

En forutsetning for at staten skal gjennomføre en slik gigantsatsning som et nytt dobbeltspor vil være er at kommunale og regionale myndigheter forplikter seg til å foreta en kraftfull fortetting rundt stasjonene. Arbeidsplasser, service, handel og boliger må bygges med stor tetthet rundt disse knutepunktene. De færreste ønsker seg en slik ny bydannelse på Rolvsøy, i konkurranse med de etablerte bysentrene.

Da utredningen forelå ble fylkeskommunen og de berørte kommuner invitert til å avgi høringsuttalelse. Alle de berørte uttrykte støtte til konklusjonen, nemlig at banen må gå igjennom byene med stasjoner i eller nær deres sentra. Regjeringen anbefalte også denne løsningen overfor Stortinget som siden vedtok dette.

Internasjonal erfaring tilsier at jernbanens store fortrinn er at den bringer folk fra sentrum til sentrum. Intercityutbyggingen i Østfold skal møte utfordringene med å frakte flest mulige personer så miljøvennlig, raskt og effektivt som mulig ut og inn av Oslo, og internt i fylket.

Selv om vi også er opptatt av å knytte tettere – og bedre forbindelser mot utlandet er ikke det Stortingets hovedfokus.

Ole Haabeth

fylkesordfører