Portrettbilde av en kvinnelig lege. Foto: Øivind Haug

Alarmen går for fastlegene i Østfold!

av: Siv Henriette Jacobsen

Fastlegekrisen har nå spredt seg til 83 kommuner i Norge – to av disse er Moss og Indre Østfold. Dette er en varslet krise som skyldes at regjeringen ikke er villig til å betale det som skal til for å få ordningen til å fungere. Nå må det handles før hele ordningen rakner. 

Siv Henriette Jacobsen

Siv Henriette Jacobsen

Arbeiderpartiet har over flere år vært tydelige på at det må gjøres noe for å sikre fastlegeordningen. Allerede i 2016 tok helsepolitisk talsperson, Ingvild Kjerkhol dette opp med helseministeren i et av utallige henvendelser og innspill Arbeiderpartiet har hatt i denne saken. Siden har regjeringen bare toet sine hender. Nå må det ropes varsku en siste gang før hele ordninger rakner. Saken ligger på regjeringens bord – det er deres ansvar.      

En oversikt som VG nylig har publisert viser med all tydelighet at vi har en fastlegekrise i Norge. Hele 83 kommuner, inkludert Moss og Indre Østfold, rapporterer nå om at de ar vanskeligheter med å rekruttere fastleger.  Kun tre kommuner i Østfold rapporterer om at de ikke sliter med å holde ordningen i live. Resten har for tiden et anstrengt forhold til fastlegeordningen.  

Til tross for utredninger, kartlegginger og handlingsplaner, sliter stadig flere kommuner med å rekruttere fastleger. Noen har sågar begynt med kommunalt ansatte leger. Det er dyrt for kommunene og er heler ikke en ønsket utvikling for noen. Likevel gir det sårbare kommuner en nødvendig stabilitet.

Hovedproblemet med fastlegeordningen er at den har vært en suksess, og at det koster å videreføre den som en suksess. fastlegeordningen som ble innført i 2001. Den gir hver enkelt innbygger rett til å forholde seg til en fast lege. Fastlegen har også en rolle når det gjelder å vurdere hvem som skal legges inn på sykehus. Etter samhandlingsreformen har kommunene også overtatt ansvaret når pasienter skrives tidligere ut fra sykehus. Alt dette øker belastningen på fastlegene.

Mens det for få år siden var store små, usentrale kommuner som merket den gryende fastlegekrisen, sliter helseledere nå med å erstatte fastleger i større byer over hele landet, også i kommuner nær Oslo, slik som Moss og Indre Østfold. Fastlegeordningen er i ferd med å bryte sammen, mens Staten står og ser på. Den renner ut mellom fingrene på nasjonen og ansvaret ligger på regjeringen. Det mangler 4 milliarder kroner i fastlegeordningen for at legene skal få en levelig arbeidssituasjon

En av grunnene til krisen er at arbeidsbelastningen for fastlegene er for stor. Mange fastleger jobber fast mellom 50-60 timer i uken og ender selv opp med sykemelding. Mange fastleger er slitne av alle arbeidstimene på legekontorene, alle samtidskonfliktene og stadig nye arbeidsoppgaver og andelen sykemeldte øker. Akuttberedskapen er i perioder vært kritisk og denne beredskapen er fortsatt svært sårbar.

Det store flertallet av fastleger er fortsatt selvstendig næringsdrivende, og de må ha mange pasienter på listene sine for å få det til å gå rundt. De har høye utgifter til leide lokaler, ansatte og utstyr. For å få ned antall pasienter på listene, må pasientene fordeles på flere fastleger. Det koster penger og det har ikke staten vært villig til å betale.

Det har vært gjennomført en rekke utredninger og handlingsplaner knyttet til fastlegeordningen. Flere har vært initiert av helsedepartementet eller helsedirektoratet – men det ser ikke ut til at regjeringen har den nødvendige handlekraft til å gjøre noe med problemet.

I 2017 viste VGs kartlegging at 12 av 426 kommuner ga sin fastlegesituasjon fargen rød. De slet med å rekruttere leger. Nå har antall kommuner sunket til 356 etter sammenslåinger, mens antall krisekommuner som melder rød situasjon, har økt kraftig til 90 – to av disse er Moss og Indre Østfold. Ansvaret ligger hos regjeringen som står og ser på det hele.